Fasaderenovering

Det er ikke noe nytt at bygninger skiller seg fra hverandre. Arkitekter og ingeniører har i århundrer satt sitt preg på bygningenes utseende. Før ble ofte materialer fra nærområdet brukt. I dag finnes det et mye større utvalg av materialer å velge mellom, og det er mye lettere å transportere ting med dagens logistikk. At det vanligste byggematerialet for fasader er tre, er veldig lett å se, og dette er ikke overraskende med tanke på tilgjengeligheten av tømmer i Norge. At gips er materialet som kommer på annenplass, er kanskje ikke åpenlyst - men slik er det.

Mot slutten av 1800-tallet var det vanlig å pusse trefasader med kalkgips. Målet var at fasadene skulle ligne steinhus fordi disse var ansett som mye finere enn trehusene. Denne metoden, som kalles coating, er basert på spekkpanel som spikres opp på diagonalen som feste for gipsen. Metoden ble utviklet senere, ved bruk av stålnett og siv. Stålnettingen ble spikret fast på et glidesjikt av papp, som i sin tur beskyttet trekonstruksjonen mot fuktighet. I løpet av 1930-tallet og fram til begynnelsen av 1960-tallet ble gips populært blant arkitektene. Etter 1940 ble gipsen tilsatt sement (Kc-bruk) for å gjøre den sterkere og mer motstandsdyktig, og mindre følsom for temperatur. Gipsen og oppbygningen man brukte i fortiden, skiller seg ikke så veldig fra det vi bruker i dag. Kunnskapen og erfaringen vi har fra den tid og fra vår tid kommer også våre etterkommere til gode.

Vedlikehold og oppussing

Det stilles flere ulike krav til en pusset fasade. Den skal være estetisk tiltalende, praktisk og den skal helst vare for evig. Dessverre har vi ennå ikke klart å lykkes med å finne en fasade som varer evig! Men med veldig enkle teknikker kan en gipspuss vare veldig lenge. Men vedlikeholdsarbeid er uunngåelig.

Det som påvirker fasadens livssyklus, er været, forurensninger i luften og den opprinnelige utførelsen. Enkelte utsatte deler av gipsen kan bli påvirket av oss selv, f.eks. ved lasteramper, inngangspartier og porter der gjenstander fraktes inn og ut.

Hvor lang tid det går før det er aktuelt å renovere fasaden, varierer fra bygning til bygning. En fasade må undersøkes med jevne mellomrom, slik at endringer kan observeres. Desto tidligere eventuelle endringer i gipsen eller skader på nedløpsrør osv. blir oppdaget og disse problemene løses, desto lavere blir kostnadene i det lange løp. Skader på fasader samles rundt tak, takrenner, nedløpsrør og andre metallforbindelser på vinduer, dører og balkonger, og er vanligvis årsaken til at en fasade trenger en omfattende renovering. For at en renovering skal bli vellykket trenger man vanligvis en helhetlig løsning. Gipsen er ikke i stand til å tåle alle værpåkjenninger på egenhånd. Valg av materialer basert på husets plassering er svært viktig for å oppnå et vellykket vedlikehold. Selv arbeidet rundt fasaden er svært viktig for at den nye gipsen skal holde.

Gipsen beskytter konstruksjonen

Gipsen på fasaden har en stor oppgave, nemlig å beskytte den underliggende konstruksjonen. Underliggende strukturer er i mange tilfeller murstein, lettbetong eller leca. Når vann får trenge inn fritt i en konstruksjon der det mangler gips, kan konstruksjon/gipsbæreren få store skader.

I løpet av sensommeren/høsten kommer det mye nedbør. Mursteinene absorberer vann, kulden får vannet til å fryse og utvide seg, gipsbæreren får sprekkdannelser eller sprenges av vannet og blir svekket. Utfallet blir at gipsbæreren, i dette tilfellet mursteinene, må byttes ut der skaden har skjedd før den nye gipsen kan legges på. Gips skal ikke bare være vakker å se på, men også fungere som en offeranode for selve konstruksjonen. Når en fasade har vært utsatt for mange år med forvitring og mangelfullt vedlikehold, kan en renovering komme til å koste mye.

Gipsing og overflatebeskyttelse

Gipspuss og overflatebeskyttelse er tilgjengelig i en rekke typer og kvaliteter. Avhengig av utformingen og det endelige utseendet, brukes forskjellige fraksjoner på ballast. Enkelte produkter har en åpen porestruktur, og andre kan ha en veldig tett porestruktur. Produktene kan ofte bestå av forskjellige bindemidler og tilsetningsstoffer fra fibermaterialer som gjør at de ikke alltid er egnet til å brukes sammen. Hardheten av gipspusset avgjøres av sementblokkenes størrelse.

Når du velger gipssorter, er det viktig at produktene som skal brukes faktisk fungerer sammen. En feil sammensetning av produkter kan ofte få uheldige konsekvenser. Ved valg av farge eller yttergips (edelgips) på fasaden, er det like viktig at fargen og yttergipsen tilpasses til underlaget som skal påføres. Hvis bygningen er av eldre karakter og strukturen er laget av et kapillært sugemateriale, som f. eks. murstein, burde valget av gips og maling/yttergips være av en åpen karakter. Avhengig av hvordan den underliggende konstruksjonens kvalitet ser ut der gipsen skal brukes, er valget av et produkt og dets sammensetning svært viktig for at sluttresultatet skal bli bra. Valg av gipspuss og metoden er ikke alt - det avhenger også av den som skal utføre arbeidet. Utførelsen av arbeidet krever mye kunnskap, og derfor er det viktig at entreprenøren som utfører arbeidet har god kjennskap til materialer og erfaring fra tilsvarende arbeider.